Telenor Online: Premier League

Det er lett å være etterpåklok heter det når sjansen er gått fra en. Men for Start har muligheten til å la etterpåklokskapen være viktig når man nå har hentet in Benny Lennartson for å berge plassen i Tippeligaen.

Svensken sto etter sigende øverst på listen over aktuelle kandidater og det betyr at Svein Mathisen slapp å forbruke den energien Start desperat trenger i kampen for tilværelsen på trenerjakten. Og ved å hente inn den sagnomsuste og kontroversielle Svensken signaliserer Start-ledelsen at det er «no more Mr Nice Guy».

Start har opplevd mye de siste 3 - 4 årene. Fra å være en middelshavfarer i 1 divisjon, dog med stolte tradisjoner og en rik historie, fikk de ett kjempeløft under Tom Nordlie. Trenernomaden ble hentet inn av eierne Soler og Ravnaas i 2004. Han krevde utrolig mye av hele organisasjonen, spillerne og seg selv, men leverte varene 100 prosent gjennom sine to år i klubben. Fra å være en parentes i fotballriket var de på et par sesonger bare ett stangskudd unna seriemesterskapet. Og dette gjennom den gode gamle resepten at resultatet var summen av alle elleve spillernes iherdige innsats og vilje til å gjøre de andre bedre. Det føltes nesten som Start løp lengre, presset høyere og angrep mer enn resten av Tippeligaen gjorde til sammen. Og poengene tikket inn. De aller fleste gjennom en fandenivoldsk evne til å avgjøre kamper nærmest på overtid.

Med en effektivitet og presisjon som ville forbløffet den regjering som skal avgjøre hvor Norge skal investere i jagerfly, stanget Marius Johnsen mang en ball i nettet i sluttminutter hvor motstandernes trenere bet negler og drømte om at dommeren skulle blåse av mens de enda hadde ett poeng i lomma.

Men resultater kommer ikke av seg selv, og Tom Nordlie tar stor mental plass i en organisasjon som skal prestere på ett høyt nivå.

Organisasjonspsykolog, og Start-eier Erik Solèr, må ha hatt noen veldig tøffe runder med seg selv før han gikk til det skritt å sparke susksesstreneren, for å erstatte han med Stig Inge Bjørnebye.

Det føyer seg inn i datidens mote (moten svinger ekstremt fort i fotballverden) om å ansette Drillos-elever rett fra skolebenken uten annet enn en fet bankbok fra vellykkede proffopphold å vise til. Det må ha ligget svært mye mer enn et par dårlige resultater den påfølgende våren for at Start-ledelsen skulle kutte båndene til mannen som var en hårsbredd fra å gjøre klubbens våte drøm til virkelighet.

Med Bjørnebye fant Start-ledelsen det de trodde var en harmonisk person med mer potensial enn faglig tyngde. Start må jo ha satt viktigheten av harmoni opp mot Tom Nordlies knalltøff lederstil, men som gav maksimale resultater sportslig sett. I tillegg skapte Nordlie tre til fire landslagsspillere med lokal tilknytting. Spillere som i dag er klubbens store stjerner med et veldig godt salgspotensial.

Han hadde også hentet eksterne profiler med spisskvaliteter til en rimelig penge. Hvem hadde vel hørt om Joey Hardarsson og Stefan Bärlin før de herjet for Start i Tippeligaen? Hvem hadde vel trodd at Alex Valencia skulle være så god da han trådde 2. divisjonsbaner på vestlandet for Sportsklubben Branns reservelag?

Harmonien er tydeligvis viktig på Sørlandet. De ofret det faktum at det koster utrolig mye mer enn penger for å nå toppen av Tippeligaen for å slippe presset fra Nordlie.

I en verden hvor absolutt alle må prestere er slitasjen stor. I dag snakker alle om Rosenborgs eventyrlige prestasjoner som nordens ubestridte fotballkonger når de snart gir seg i kast med Chelsea, Valencia og Schalke 04 i Champions League. Det er ingen som kikker bakover og ser en klubb hvor Nils Arne Eggen etter hvert måtte få inn Rune Bratseth som buffer både internt og eksternt. Nils Arne krevde det ultimate av spillere, styret og hele organisasjonen Rosenborg Ballklubb. Han leverte tilbake resultater ingen andre kommer til å være i nærheten av i Norsk klubbfotball. Men selv om RBK likte å fokusere på at «vi gjør hverandre gode», er det ingen hemmelighet at Eggen sa opp ett par ganger for å bli hentet inn igjen, menneskene rundt han frådet av og til av sinne og fortvilelse, og spillere med litt sart psyke ønsket seg bort rett som det var.

Folkesjela er forskjellig rundt om i dette langstrakte landet. Og hardføre nordlendinger, barske trøndere og værutsatte vestlendinger tåler ofte storm bedre enn bedagelige sjeler fra solkysten helt i sør. Men nå har de virkelig fått se hva det hele dreier seg om. Man kan ha det behagelig på nedre halvdel i Adeccoligaen eller gå på akkord med seg selv i toppen av tippeligaen.

Den nye Start-treneren Benny Lennartson er umåtelig populær hos rivalfansen i Stavanger for de sportslige oppturer han gav dem, men det er nok mang en «Vikingsjel» som fikk merke på kroppen at man ikke spaserer seg til gode resultater. Han vil kreve at hele Start griper hver eneste millimeter de kan i kampen for tilværelsen. Det trenger ikke å bli pent, og dersom det er akkurat du som feiler bør du ha rak rygg for å ta støyten. Fordi for Start holder det ikke lengre med klisjeen at «vi må bare stå på og jobbe hardt». Det får en jo for Guds skyld håpe de har gjort til nå? Noe annet ville jo vært katastrofe.

Og dersom det er rom for å jobbe enda hardere en de har gjort til nå, så fortjener ikke Bjørnebye sluttpakke på over en million kroner.

Her må det jobbes annerledes. Man må snu på ting. Man må gå på vannet for å bruke en metafor sørlendingene bør kjenne godt. Og selv om en skulle utrette ett mirakel selv, trenger en hjelp fra andre.

For Start har kastet de fleste kortene.

De har solgt unna spillere som har prestert godt for dem, men som kanskje hadde et stempel som litt kyniske bråkebøtter som krevde resultater av medspillerne. De har erstattet ledertyper, med haugevis av erfaring, med unge urutinerte lokale spillere. De har ofret en trener som løftet dem til himmelriket med en mer behagelig type. De har gått fra å vinne samtlige kamper i sluttminuttene på en ekstrem duellstyrke, til å være de som taper haugevis med poeng i sluttminuttene på en ekstremt dårlig duellstyrke. De har gjort de fleste feil en enkelt klubb kan gjøre, og jeg er redd varene er levert. Typisk for Starts utvikling heter de kun 1.- divisjon og ikke Mandalskameratene denne gang. Ikke engang lokaloppgjøret får de beholde.

Og det er i dette lys sørlandets stolthet nå kan være etterpåkloke.

De kan bite i seg det som kommer, eller de kan bruke Benny som en midlertidig redningsplanke til de finner en trener med rette balanse mellom harmoni og det å vite hva som trengs for å vinne Tippeligaen. Det er for eksempel ingen skam å rekruttere en ny assisterende landslagstrener fordi man mislyktes med den forrige. Og det viser seg allerede nå at de er litt klokere i Kristiansand. Benny har fått en korttidskontrakt. Sikkert litt dyrere på kort sikt.

Men de har forhåpentligvis, og ganske sikkert, løst ut nok gylne fallskjermer for en stund.