Telenor Online: Premier League

- Det er veldig vemodig å måtte forlate alle de menneskene jeg har kommet tett innpå i løpet av mine fem år som landslagssjef. Det blir rart å ikke måtte forholde seg til spillerne, støtteapparatet, forbundspersoner og andre fotballkolleger i tiden som kommer, sier Åge Hareide til ABC Nyheter.

Blandede følelser

Vel én uke er gått siden Norges kanskje mest omtalte person i 2008 valgte å takke for seg. Mandag 8. desember, på Ullevaal stadion, flankert av fotballforbundets generalsekretær Karen Espelund og president Sondre Kåfjord, kom beskjeden svært mange i lang tid har ventet på.

Norge må finne seg en ny landslagsstrener. Åge Hareide var kommet til et punkt der nok var nok - han orket ikke mer.

- Det blir spesielt fremover, det er det ingen tvil om. Den siste uken har vært preget av blandede følelser. På en måte er det deilig å få slippe alt det vonde som følger med en slik jobb, men det er verst å vite at jeg ikke lenger skal være med en fantastisk gjeng med spillere og andre involverte rundt laget. Nå blir det å søke nye utfordringer.

Hareide er helt rolig når ABC Nyheter snakker med ham. Han tar seg god tid og snakker i en rolig og behersket tone. Det er ikke vanskelig å skjønne at mye av presset vår tidligere landslagssjef har hatt hengende over seg, sakte, men sikkert er i ferd med å slippe taket.

Skjebnedagen

Sjelden, eller aldri, har en norsk fotballtrener fått så mye spalteplass i norske medier som det Åge Fridtjof Hareide har fått i 2008. Den eneste som nok er i nærheten er Egil Roger «Drillo» Olsen. Det skal mye til for å toppe «Drillos» omtale i media, men Åge klarte trolig det.

I Helsingborg hadde Hareide suksess.

Men det er likevel én signifikant forskjell på Olsen og Hareide:

Da Norge valset over den ene stormakten etter den andre i internasjonal fotball, sparte ikke pressen på superlativene i beskrivelsen av mannen med «pælane». Slik var det ikke med Hareide.

Den siste tiden, og kanskje året, har nesten utelukkende handlet om at hans hode snart må bli lagt på et stort sølvfat på Ullevaal stadion. Mediene har slaktet spillerne, spillestilen, innsatsen og ikke minst:

De har slaktet Åge Hareide.

Mange har ment at forbundet burde avsatt ham tidligere. De nektet.

Det var Åge selv som fattet avgjørelsen.

- Inne i mitt hode har nok avgjørelsen om å tre til side ligget en stund. Nøyaktig når det ble endelig er vanskelig å svare på - fordi man så gjerne vil være med videre. Etter hvert som tiden gikk kjente jeg at dette kanskje ikke kom til å gå. For å lede et lag må man være 100 prosent tilstede. Jeg begynte å bli usikker på om jeg ville klare det. Det var da jeg skjønte at jeg måtte si ifra. Mandagens møte med forbundet var for å snakke sammen og for å gå gjennom de siste formalitetene. Det var utrolig godt å få snakket med dem (generalsekretær Karen Espelund og president Sondre Kåfjord i NFF, red. anm.

Familien

I danske Brøndby hadde Hareide suksess.

I 2004 feilet Norge under Nils Johan Sembs ledelse med å komme seg til EM-sluttspillet i Portugal. Åge Hareide var under kontrakt med seiersmaskinen Rosenborg, men ble tidlig lansert som en mulig arvtaker etter Semb. Etter mye frem og tilbake kom fotballforbundet og Rosenborg til enighet.

Åge Hareide tar over Norge.

Hareide visste da at det ville bli et kjør utenom det vanlige, enten i positiv eller negativ forstand. Det han også var klar over var at han ikke ville være den eneste som ville merke dette kjøret.

- Som fotballtrener er man gjenstand for meninger i alle retninger. Alle vil gjerne ha en bit av deg, og dette er ikke noe som kun handler om én person. Rundt meg var det mange som fikk merke at jeg var trener for Norge. Ikke minst min nærmeste familie. Å være fotballtrener betyr mye «brød og sirkus», men man venner seg etter hvert til det. Også familien. Men det er klart det er belastende for alle som er rundt min person, både på godt og vondt.

Åge bedyrer at mandagens «bombe» ene og alene var hans egen avgjørelse.

- Det var jeg som stod midt oppi det. Det var jeg som bestemte meg. Familien var selvfølgelig med i samtaler underveis, men det var jeg som tok avgjørelsen.

Jula

I Rosenborg hadde Hareide suksess.

Mange journalister som har har vært tilstede på pressekonferanserommet på Ullevaal, etter det som best kan beskrives som en svak norsk kamp de siste årene, har ofte opplevd en til dels aggressiv og amper landslagssjef, eksempelsvis etter 0-1 for Nederland relativt nylig.

Presset på Hareide var ikke blitt mindre etter van Bommels, og kampens, eneste scoring.

Men pressen var ikke ute etter Hareide.

Alle skjønte at denne gangen var det mer uflaks enn udyktighet som hadde ført til tre tapte norske poeng. Det lå en form for medfølelse i lokalet da Åge entret podiet smekkfull med mikrofoner.

Det var da mange av oss virkelig skjønte hvilket press sunnmøringen var under.

Fra å starte rolig og harmonisk, til selv å gire seg opp med brøling i retning av at «ingen skal komme og fortelle meg...» var en merkelig opplevelse. Mang en journalist sperret øynene opp i takt med Hareides selvoppjagende opptreden.

Nå er Åge bare harmonisk. Og det skal han være fremover. Vi går inn i en tid som betyr mye for 55-åringen.

- Jula har alltid vært en tid som har vært viktig for meg. Selv om høytiden betyr roligere tider, også for en fotballtrener, er det ikke mulig å ta helt fri. Det har for eksempel vært full kjør i England og jeg har måttet følge med på våre gutter der borte. Man er liksom på jobb hele tiden fordi man må ha et blikk på det som hele tiden skjer. Nå kan jeg se på julefotballen med helt andre øyne.

Og er man barndomskompis med Åge er det bare å sette over kaffen. Det er tid for å ta igjen alt det tapte.

- Hjemme i Molde har jeg mange kompiser som jeg av naturlige årsaker har måttet nedprioritere de siste årene. Når jeg først har hatt tid hjemme har den først og fremst gått med til samvær med familien. Jeg gleder meg til å treffe alle mine venner som jeg har her i Molde. Ikke bare sånn nesten i forbifarten, men ordentlig tid. Venner er viktig for alle.

Fotballfremtiden

Åge har opplevd mye, både som fotballspiller og som fotballtrener. Han debuterte for Hødd så tidlig som i 1970 - kun 16 år gammel. I fem år var han fast på laget fra Ulsteinvik, hvor han også er født. De aller første fotballkampene han spilte som guttunge var for lokallaget Ulsteinvik.

Storebror i Romsdal, Molde FK, lokket etterhvert med større utfordringer og Åge dro videre til rosenes by. I 1976 var han nær ved å havne i spansk fotball, men et for dårlig kontraktstilbud gjorde sitt til at Hareide forble i Norge.

Men i 1981 skulle Hareide få oppleve det de fleste unge fotballspillere drømmer om. Som den andre norske spilleren gjennom tidene fikk han sjansen i engelsk fotball, i den lyseblå delen av Manchester, Manchester City. Før ham var det kun landslagsskollega Einar Jan Aas som hadde fått oppleve engelsk fotball på kroppen. Og Aas var forsatt i Nottingham Forest da Hareide dro til Manchester.

Og det kan være duket for en retur til de britiske øyer. Det er noe eget ved England , sier en stillferdig avgått landslagsstrener.

- I England vil det alltid være nok av utfordringer. Men det er mange faktorer som spiller inn for om jeg havner der. Det er nå for tidlig å si noe om hva som vil skje i fremtiden.

Men en ting er Åge klar på hva han skal.

- Jeg har behov for en pause fra alt som har med fotball å gjøre. Hvor lenge det blir kan man ikke si noe om. Etter det jeg har vært igjennom så tvinger det seg frem en pause - kanskje en lang pause.

- Det som er viktigst for meg nå er å samle krefter, sier Åge Fridtjof Hareide til ABC Nyheter.

Her sier Hareide takk for seg. Med Norge opplevde Hareide en nedtur.